Strøm

Slik får du lavere strømregning hjemme uten å miste komforten: en plan steg for steg

Av redaksjonen i DealPortalOppdatert 6 nov 202611 min lesetid
En lyspære med et blad og en pil, og en person ved siden av
Vi kan få provisjon hvis du kjøper via lenkene våre. Det påvirker verken prisen du betaler eller det vi skriver. Slik tjener vi penger

Slik får du lavere strømregning: det korte svaret

For å få lavere strømregning finner du ut hvilke apparater som bruker mest strøm, kutter sløsingen der først, og sjekker at avtalen passer til hvordan du bor. De fleste hjem kan spare penger ved å endre hvordan oppvarming, kjøling og varmtvann går, ikke ved å slå dem av.

Denne guiden er en veiledning steg for steg. Den følger rekkefølgen som fungerer best. Først lærer du å lese regningen. Så tar du de store forbrukerne. Deretter ser du på avtalen din. Til slutt avgjør du hvilke oppgraderinger som er verdt pengene. Du trenger ikke spesialutstyr, og du trenger ikke sitte i mørket.

Her er en grov oversikt over hvor innsatsen lønner seg mest. Faktiske resultater avhenger av boligen din, klimaet og lokale priser.

  • Ofte stort: oppvarming, kjøling og oppvarming av vann. Små endringer i innstillinger og tidspunkt monner her.
  • Ofte middels: klesvask, oppvask, tørking av klær og gamle kjøleskap eller frysere.
  • Ofte lite, men enkelt: belysning, standby-strøm og ladere.
  • Avhenger av avtalen: prisen din, fastbeløpet og priser etter tid på døgnet.

Start med de store postene. Ta de små hvis de ikke koster deg noe i komfort.

Hvordan leser du regningen og finner ut hvor strømmen går?

Du kan ikke kutte det du ikke ser. Bruk tjue minutter på siste regning og strømmåleren før du endrer noe.

Se etter disse postene på regningen.

  • Forbruk i kWh. En kilowattime (kWh) er enheten for energi. En panelovn på 1 000 watt som går i én time, bruker 1 kWh.
  • Enhetspris. Dette er prisen per kWh. Noen regninger viser flere priser for ulike tider på døgnet.
  • Fastbeløp. Dette er en daglig eller månedlig avgift du betaler selv om du ikke bruker noe.
  • Skatter, avgifter og nettleie. Disse varierer fra land til land og region til region. Du kan som regel ikke endre dem.
  • Anslått eller faktisk avlesning. En regning basert på anslag kan bli for høy eller for lav. Sjekk den mot måleren.

Deretter lærer du det daglige forbruket ditt. Les av måleren på samme tidspunkt i sju dager. Trekk hver dag fra den neste. Da får du kWh per dag. Har du smart måler eller en app fra leverandøren, bruker du heller den.

Bare et eksempel: forbruket ditt er 12 kWh om dagen, og enhetsprisen er 0,25 per kWh. Det blir 3,00 om dagen for energi, før eventuelt fastbeløp.

Finn grunnlasten

Grunnlasten er strømmen hjemmet bruker når ingen aktivt bruker noe. For å måle den slår du av lys og travle apparater. La kjøleskapet stå på. Sjekk så måleren eller appen for nåværende forbruk i watt. Hvis grunnlasten er 200 watt, blir det 4,8 kWh om dagen, døgnet rundt. Et høyt tall tyder på gamle apparater, glemte enheter eller noe som står på uten at det trengs.

Mål enkeltapparater

En strømmåler som settes i stikkontakten er et rimelig verktøy som viser watt og kWh for alt som kobles til en stikkontakt. Test kjøleskapet, TV-oppsettet, stasjonær PC og eventuelle ovner eller avfuktere. For ting som er fastmontert, som komfyr eller varmtvannsbereder, leser du effekten på merkeplaten og anslår timer i bruk.

Bruk denne enkle formelen: watt ÷ 1 000 × timer × enhetspris = kostnad.

Bare et eksempel: en ovn på 2 000 watt går i 5 timer. Det er 2 × 5 = 10 kWh. Med 0,25 per kWh koster det 2,50.

Hvordan kan du kutte kostnader til oppvarming og kjøling og likevel ha det komfortabelt?

Oppvarming og kjøling er ofte den største delen av regningen. Målet er ikke et kaldere eller varmere hus. Målet er å slutte å betale for komfort som lekker ut, eller som ingen er til stede for å nyte.

Bruk termostaten med timeplan

Sett temperaturen litt lavere når du sover og når ingen er hjemme. Skru den opp rett før du står opp eller kommer hjem. Om sommeren gjør du det motsatte med kjøling. Å endre innstillingen med én eller to grader merkes som regel knapt, men anlegget går mindre.

Bare et eksempel: en elektrisk ovn på 2 kW går 8 timer om dagen. Det er 16 kWh. Hvis bedre innstillinger kutter gangtiden til 7 timer, sparer du 2 kWh om dagen. Med 0,25 per kWh er det 0,50 om dagen, eller omtrent 15 i måneden.

Tett lekkasjene først

Varm luft slipper ut gjennom sprekker. Sjekk disse stedene på en blåsende dag.

  • Sprekker rundt dørkarmer og under dører.
  • Vinduskanter og gamle lister.
  • Postluker, kattelem og nøkkelhull.
  • Loftsluker og loftsdører.
  • Åpninger der rør og kabler går inn i veggene.

Hold en brennende røkelsespinne eller en tynn stripe silkepapir nær hvert sted. Hvis røyken eller papiret beveger seg, lekker det luft. Tetningslister, børstelister og fugemasse er rimelige løsninger. Ikke tett ventiler som gir luft til en vedovn eller annet fyringsapparat, en peis eller en baderomsvifte. De er der for sikkerhet og fuktkontroll.

Bruk vinduer og gardiner

Om vinteren åpner du gardinene for solfylte vinduer på dagtid. Lukk dem ved skumring. Tykke eller fôrede gardiner holder på varmen. Om sommeren lukker du gardiner eller persienner på solsiden før rommet blir varmt. Det koster ingenting.

Gjør kjølingen mer effektiv

  • Rengjør eller bytt filter på klimaanlegget etter planen i bruksanvisningen. Et tett filter gjør at enheten må jobbe hardere.
  • Bruk vifte sammen med kjølingen. Luft i bevegelse føles kjøligere, så du kan sette klimaanlegget litt høyere.
  • Hold utedelen fri for løv og rot.
  • Lukk dørene til rom du ikke bruker, så du kjøler ned mindre plass.

Varm opp personen, ikke hele huset

Hvis du tilbringer mesteparten av dagen i ett rom, varmer du opp det rommet. Et varmt lag med klær, et teppe eller tøfler gir mer komfort uten kostnad. Vær forsiktig med små ovner. De bruker mye strøm i forhold til størrelsen. Bruk dem bare der og når det trengs, og følg sikkerhetsreglene.

Hvordan kutter du kostnader til varmtvann, klesvask og kjøkken?

Varmtvann, vask og matlaging er den neste store gruppen. Små endringer i vaner her koster sjelden noe i komfort.

Varmtvann

  • Sjekk innstillingen på tanken. Hvis vannet er varmere enn du trenger, mister tanken mer varme og bruker mer energi. Ikke sett den for lavt. Lagret varmtvann må holde seg varmt nok til å begrense bakterievekst. Følg produsentens råd og lokale helseråd.
  • Isoler tanken og rørene. En ferdig isolasjonsjakke og rørisolasjon reduserer varmetapet. Sjekk at produktet passer til tanktypen din.
  • Fiks drypp. En varmtvannskran som drypper, sløser med vann og energien som varmet det opp.
  • Kortere dusjer. Å kutte et minutt eller to av dusjen koster deg lite. Et sparedusjhode kan gi samme følelse i dusjen med mindre vann. Test ett før du stoler på det.

Klesvask

De fleste moderne vaskemidler vasker godt ved lavere temperaturer. Vask på 30 eller 40 grader Celsius, med mindre vaskeanvisningen eller en flekk krever mer. Kjør full maskin. Tørking er ofte den dyreste delen av klesvasken. Bruk snor eller stativ når du kan. Hvis du bruker tørketrommel, rengjør lofilteret hver gang og bruk sensorprogram i stedet for fast tid.

Bare et eksempel: et varmt vaskeprogram bruker 2 kWh og et kjøligere bruker 0,8 kWh. Med 0,25 per kWh sparer du 0,30 per vask. Fire vask i uken blir omtrent 62 i året.

Kjøkken

  • Velg kjele som passer til størrelsen på platen, og bruk lokk.
  • Bruk mikrobølgeovn, frityrkoker med luft eller vannkoker til små oppgaver. De er ofte billigere enn å varme opp en hel ovn.
  • Ikke åpne ovnsdøren ofte. Hver gang slipper varme ut.
  • Kok bare det vannet du trenger.
  • Kjør oppvaskmaskinen full, og bruk øko-programmet hvis du ikke har det travelt.
  • Still kjøleskapet i temperaturområdet produsenten anbefaler. Hold dørpakningen ren og tett. Ikke sett varm mat rett inn.

Standby og enheter som står på tomgang

Mange enheter trekker litt strøm selv når de er «av». Spillkonsoller, dekodere, skrivere, ladere og høyttalere er vanlige eksempler. Samle dem på en stikkontakt med bryter, eller bruk en smartplugg, og slå dem av om natten.

Bare et eksempel: en gruppe enheter trekker 10 watt hele døgnet. Det er 10 × 24 × 365 ÷ 1 000, eller omtrent 88 kWh i året. Med 0,25 per kWh blir det rundt 22 i året.

Dette er en liten besparelse. Gjør det bare for enheter som starter enkelt igjen. Ikke kutt strømmen til en ruter du trenger, et kjøleskap, medisinsk utstyr eller et alarmsystem.

Kan en bedre avtale eller annen timing gi lavere regning?

Ja, noen steder. Om det fungerer, avhenger av hvor du bor. Noen land lar deg velge leverandør. Andre har én regulert leverandør. Sjekk hva som er tillatt der du er.

Sammenlign totalkostnaden, ikke bare enhetsprisen

En lav enhetspris kan skjule et høyt fastbeløp. Sammenlign alltid totalen for ditt eget forbruk.

Bare et eksempel: du bruker 300 kWh i måneden.

  • Avtale A: enhetspris 0,24, fastbeløp 10 i måneden. Totalt blir det 72 + 10 = 82.
  • Avtale B: enhetspris 0,22, fastbeløp 20 i måneden. Totalt blir det 66 + 20 = 86.

Avtale B har lavere enhetspris, men koster mer for denne husholdningen. Hvis du bruker mye mer strøm, kan avtale B vinne. Bruk dine egne tall.

Hva du bør sjekke før du bytter

  • Er prisen fast eller variabel, og hvor lenge gjelder den?
  • Er det et utgangsgebyr eller et gebyr for tidlig oppsigelse?
  • Hva skjer når bindingstiden utløper? Mange avtaler går over til en høyere standardpris.
  • Er det velkomsttilbud som utløper, eller vilkår som papirfri fakturering?
  • Er det et minste månedlig forbruk eller et gebyr for sen betaling?
  • Krever avtalen en smart måler?

Priser etter tid på døgnet

Noen avtaler koster mindre om natten eller midt på dagen og mer i kveldstoppen. Hvis du kan flytte fleksible oppgaver, kan du spare. Oppvaskmaskin, vaskemaskin, lading av elbil og oppvarming av vann er vanlige ting å flytte. Hvis du ikke kan flytte forbruket, kan en avtale med tidsstyrte priser bli dyrere.

Bare et eksempel: du flytter 100 kWh i måneden fra en toppris på 0,35 til en lavpris på 0,15. Da sparer du 100 × 0,20 = 20 i måneden.

Se etter feil og støtteordninger

Sammenlign målerstanden med regningen. Gi leverandøren jevnlige avlesninger hvis regningen er anslått. Spør om du har rett på lokal støtte, tilskudd eller sosiale tariffer. Slike ordninger varierer fra land til land og endres ofte, så sjekk en offisiell kilde.

Hvilke oppgraderinger er verdt pengene, og hvilke er ikke?

Oppgraderinger koster penger nå og sparer penger senere. Bruk tilbakebetalingsformelen for å avgjøre.

Tilbakebetalingstid = kostnad ÷ årlig besparelse.

Bare et eksempel: et sett for tetting av trekk koster 40 og sparer 30 i året. Tilbakebetalingstiden er omtrent 1,3 år. Et sett effektive pærer koster 3 per stykk, og hver pære sparer omtrent 23 i året hvis den erstatter en pære på 60 watt som brukes 5 timer om dagen, med 0,25 per kWh. Tilbakebetalingstiden er noen uker.

Pærer avhenger mye av hva du har fra før. Mange hjem bruker allerede LED, så besparelsen kan være null.

Lav kostnad, som regel verdt å sjekke

  • LED-pærer der du fortsatt har eldre typer.
  • Tetting av trekk og vindusforsegling.
  • Isolasjon av rør og tank.
  • En programmerbar eller smart termostat, hvis anlegget ditt støtter det.
  • Stikkontakter med bryter til underholdnings- og kontoroppsett.

Større utgifter, krever et ordentlig tilbud

  • Isolasjon av loft og vegger. Kan gjøre stor forskjell, men resultatet avhenger av boligen din og hva som allerede er installert.
  • Effektive apparater. Bytt et gammelt kjøleskap eller en gammel fryser hvis en strømmåler viser at det bruker mye. Sammenlign energimerket og prisen. Ikke bytt et fungerende apparat bare fordi det er gammelt.
  • Varmepumper. Kan være effektive, men egnethet, kostnad og besparelse varierer mye. Hent inn flere tilbud og be om anslåtte driftskostnader for boligen din.
  • Solceller og batterier. Besparelsen avhenger av taket ditt, lokal sol, regler for salg av overskudd og priser. Be om et skriftlig overslag og forutsetningene bak det.

Skjulte kostnader å se opp for

  • Installasjon, stillas, tillatelser eller elektrikerarbeid.
  • Vedlikehold, reservedeler og batterilevetid.
  • Abonnementsavgifter for smarte enheter eller apper.
  • Smarte enheter som selv trekker standby-strøm.
  • Rente på finansiering, hvis du betaler i avdrag.

Se bort fra påstander om garantert besparelse. Ingen kan love et nøyaktig resultat uten å kjenne boligen din og prisene dine.

Hvilke feil og begrensninger bør du kjenne til?

Vanlige feil

  • Å kutte små poster og ignorere de store. Å trekke ut en mobillader veier ikke opp for et dårlig innstilt varmeanlegg.
  • Å slå oppvarmingen helt av i kaldt vær. I svært kalde hjem kan det gi fukt, mugg eller frosne rør. En lav bakgrunnstemperatur er tryggere.
  • Å bruke en veldig høy innstilling for å varme raskere. De fleste anlegg varmer ikke opp et rom raskere på denne måten. De overskyter bare.
  • Å bytte avtale uten å sjekke fastbeløpet eller utgangsgebyrer.
  • Å blokkere ventiler eller tette hver eneste sprekk. Hjem trenger noe ventilasjon for sikkerhet og luftkvalitet.
  • Å kjøpe duppeditter før du har målt. Mål først, bruk penger etterpå.
  • Billige, men utrygge løsninger. Ikke bruk ugodkjente ovner, overbelastede skjøteledninger eller tildekkede ovner.

Når dette rådet ikke gjelder